Turen til San Blas
Masse masing (to, tre kommentarer + mamma ... ) på nytt innlegg nå i det siste, så da får jeg vel legge ut noe da.
Onsdag den 27. jaunuar dro jeg fra Bocas, for å være med AFS på tur til Kuna Yala / San Blas øyene, hvor Kuna indianerne bor. Bussen min dro kl. 18, og sånn omtrent 20 minutter før jeg skulle dra fikk jeg høre at det ikke var plass på bussen. Jeg hadde jo blitt fortalt at billett skulle ordnes tidlig på dagen, så jeg ble først litt sur, men så dro jeg bort dit likvel, og heldigvis for meg var det noen som hadde reservert som ikke kom, så jeg kom meg på bussen. Som om ikke 11 timer i buss, med for god aircondition, er nok, så skjedde det noe med bussen underveis, så vi var 4 timer forsinket. Klarte å sove litt, men ikke så altfor mye, så var rimelig trøtt da jeg kom frem kl. 09 på torsdag morgen. Spiste frokost på McDonalds (har de frokostmeny på norske McDonalds også?), og etterpå satt jeg å ventet på den andre studentene. Møtetidspunktet var kl. 11, men i ekte Panama-stil var vi ikke klare til å dra før etter kl.12. Da tok vi turen til immigrasjonskontorene (?) for å få visaene våre, så nå er jeg ikke lengre ulovlig innvandrer! Wuhu! Så dro vi til let hotell, og jeg var så trøtt at jeg la meg aller først av alle. Dagen etter sto vi opp kjempetidlig, vi var klare til å dra kl. 05, jeg var utrolig nok ganske så opplagt og klar for en ny dag, men jeg tror jeg var den eneste som følte det slik. Vi stoppet på veien og spiste frokost, et sted med fin utsikt over panamesisk flott skog, som lignet veldig på Bocas egentlig.



Så dro vi vidre, veiene var svingete og humpete og jeg måtte gi opp å lese på bussturen. Vi måtte bytte til biler firhjulstrekk den siste biten, og jeg skjønte fort hvorfor, fordi plutselig kjørte bilen rett foran oss ut i elva! For å komme oss ut til øyene kjørte vi i indianerbåter, jeg har sett de i Bocas del Tror mange ganger, men aldri kjørt det før. Alt bagasjen måtte pakkes inn i plastikksekker, fordi de ikke skulle bli våte. Jeg trodde de mente at det kom til å komme litt vann opp i båten, kanskje litt sånn som man blir av rafting på Hunderfossen, men neida, her ble man skikkelig gjennomvåt. En liten flekk på ryggen som redningsvesten dekket var det eneste som var tørt etter turen. Heldigvis var alle tingene mine tørre når vi kom frem, men det var ikke alle som var like heldige. Øyen vi bodde på, Ukuptupu (tror jeg, det heter ihvertfall hotellet), var liten, det var bare hotellet som lå der ikke noe annet. En papegøye tok oss i mot når vi kom, den gikk fra arm til arm, og selvfølgelig ville alle ha bilder.






Den andre dagen var herlig. Førtse delen av dagen tilbrakte vi på Isla Perro (Hundeøya), og det var så utrolig fin. Vannet var helt klart og blått, myyye finere enn på bildene. Brukte solfaktor 50, men ble solbrent. Og jeg som har egen lypsyl med solfaktor glemte den selvfølgelig...






Etter lunjs bar det videre til en øy rett ved siden av øya vi bodde på. Der bodde det et par hundre Kuna Indianere, og det var intressant å se hvordan de lever. De danset for oss, og etterpå fikk de som ville kle seg opp i indianerklær og prøve dansen. Jeg droppa de klærne, men jeg prøvde fløyta. Og skjønner ikke hvorfor jeg ikke kjøpte en?!






Neste dag var avreisen egentlig lagt til 08.30, men vi fikk bli til 13, fordi vi ba pent. De fortalte meg at jeg kom til å rekke bussen til Bocas, som går kl.20, "Gooood tid, vi er der kl18". Neida. Vi kom sånn dit sånn omtrent kl.19.45, og måtte vente ihvertfall et kvarter på bilen som kom med bagasjen. Jeg hadde ikke sjangs i det hele tatt. Så da ble jeg med Kinga fra Hungaria til huset hennes i La Chorrera, som er bare omtrent en halvtime unna Panamá City. Der er et også en feria nå, noe som ligner litt på en blanding av martna og festival. Familien hennes var kjempekoselig, og de inviterte meg til å bli så lenge jeg ville. Kanskje hadde jeg blitt en natt til også, hadde det ikke vært for at jeg skulle på en AFS-arragement i Bambito, oppi fjellene i Chiriqui. Mandag brukte jeg hele dagen i Albrook, shoppa litt klær i mine favorittbutikker i Panamá, Zara og Via Vai, og jeg så to filmer i 3D. Det var meget kult. Den første var Toy Story, kan jo den filmen utenat, så det var ikke noe problem å forstå akkuratt. Avatar var jeg litt mere skeptisk til, men det gikk veldig bra. Jeg blir lei meg hvis ikke Lillehammer Kino får seg 3D kino, for det var utrolig kult.
Resten av reisen kan oppsummeres fint i et ord: Buss.
Det er bare 4 mnd og 2 uker til jeg skal hjem, og det kommer til å gå så utrolig fort! Har vært her i et halvt år nå, så er godt over halvveis. Ble litt inspierert av bloggen til Hanna til å skrive en liste over hva jeg skal gjøre i Panamá før jeg drar hjem, men det får bli et annet innlegg. Nå er jeg nødt til å gi etter for maset og spille The Sims med Ayomi.
Saknar dere hjemme og på Vinstra! Sees snart!
Onsdag den 27. jaunuar dro jeg fra Bocas, for å være med AFS på tur til Kuna Yala / San Blas øyene, hvor Kuna indianerne bor. Bussen min dro kl. 18, og sånn omtrent 20 minutter før jeg skulle dra fikk jeg høre at det ikke var plass på bussen. Jeg hadde jo blitt fortalt at billett skulle ordnes tidlig på dagen, så jeg ble først litt sur, men så dro jeg bort dit likvel, og heldigvis for meg var det noen som hadde reservert som ikke kom, så jeg kom meg på bussen. Som om ikke 11 timer i buss, med for god aircondition, er nok, så skjedde det noe med bussen underveis, så vi var 4 timer forsinket. Klarte å sove litt, men ikke så altfor mye, så var rimelig trøtt da jeg kom frem kl. 09 på torsdag morgen. Spiste frokost på McDonalds (har de frokostmeny på norske McDonalds også?), og etterpå satt jeg å ventet på den andre studentene. Møtetidspunktet var kl. 11, men i ekte Panama-stil var vi ikke klare til å dra før etter kl.12. Da tok vi turen til immigrasjonskontorene (?) for å få visaene våre, så nå er jeg ikke lengre ulovlig innvandrer! Wuhu! Så dro vi til let hotell, og jeg var så trøtt at jeg la meg aller først av alle. Dagen etter sto vi opp kjempetidlig, vi var klare til å dra kl. 05, jeg var utrolig nok ganske så opplagt og klar for en ny dag, men jeg tror jeg var den eneste som følte det slik. Vi stoppet på veien og spiste frokost, et sted med fin utsikt over panamesisk flott skog, som lignet veldig på Bocas egentlig.



Så dro vi vidre, veiene var svingete og humpete og jeg måtte gi opp å lese på bussturen. Vi måtte bytte til biler firhjulstrekk den siste biten, og jeg skjønte fort hvorfor, fordi plutselig kjørte bilen rett foran oss ut i elva! For å komme oss ut til øyene kjørte vi i indianerbåter, jeg har sett de i Bocas del Tror mange ganger, men aldri kjørt det før. Alt bagasjen måtte pakkes inn i plastikksekker, fordi de ikke skulle bli våte. Jeg trodde de mente at det kom til å komme litt vann opp i båten, kanskje litt sånn som man blir av rafting på Hunderfossen, men neida, her ble man skikkelig gjennomvåt. En liten flekk på ryggen som redningsvesten dekket var det eneste som var tørt etter turen. Heldigvis var alle tingene mine tørre når vi kom frem, men det var ikke alle som var like heldige. Øyen vi bodde på, Ukuptupu (tror jeg, det heter ihvertfall hotellet), var liten, det var bare hotellet som lå der ikke noe annet. En papegøye tok oss i mot når vi kom, den gikk fra arm til arm, og selvfølgelig ville alle ha bilder.






Den andre dagen var herlig. Førtse delen av dagen tilbrakte vi på Isla Perro (Hundeøya), og det var så utrolig fin. Vannet var helt klart og blått, myyye finere enn på bildene. Brukte solfaktor 50, men ble solbrent. Og jeg som har egen lypsyl med solfaktor glemte den selvfølgelig...






Etter lunjs bar det videre til en øy rett ved siden av øya vi bodde på. Der bodde det et par hundre Kuna Indianere, og det var intressant å se hvordan de lever. De danset for oss, og etterpå fikk de som ville kle seg opp i indianerklær og prøve dansen. Jeg droppa de klærne, men jeg prøvde fløyta. Og skjønner ikke hvorfor jeg ikke kjøpte en?!






Neste dag var avreisen egentlig lagt til 08.30, men vi fikk bli til 13, fordi vi ba pent. De fortalte meg at jeg kom til å rekke bussen til Bocas, som går kl.20, "Gooood tid, vi er der kl18". Neida. Vi kom sånn dit sånn omtrent kl.19.45, og måtte vente ihvertfall et kvarter på bilen som kom med bagasjen. Jeg hadde ikke sjangs i det hele tatt. Så da ble jeg med Kinga fra Hungaria til huset hennes i La Chorrera, som er bare omtrent en halvtime unna Panamá City. Der er et også en feria nå, noe som ligner litt på en blanding av martna og festival. Familien hennes var kjempekoselig, og de inviterte meg til å bli så lenge jeg ville. Kanskje hadde jeg blitt en natt til også, hadde det ikke vært for at jeg skulle på en AFS-arragement i Bambito, oppi fjellene i Chiriqui. Mandag brukte jeg hele dagen i Albrook, shoppa litt klær i mine favorittbutikker i Panamá, Zara og Via Vai, og jeg så to filmer i 3D. Det var meget kult. Den første var Toy Story, kan jo den filmen utenat, så det var ikke noe problem å forstå akkuratt. Avatar var jeg litt mere skeptisk til, men det gikk veldig bra. Jeg blir lei meg hvis ikke Lillehammer Kino får seg 3D kino, for det var utrolig kult.
Resten av reisen kan oppsummeres fint i et ord: Buss.
Det er bare 4 mnd og 2 uker til jeg skal hjem, og det kommer til å gå så utrolig fort! Har vært her i et halvt år nå, så er godt over halvveis. Ble litt inspierert av bloggen til Hanna til å skrive en liste over hva jeg skal gjøre i Panamá før jeg drar hjem, men det får bli et annet innlegg. Nå er jeg nødt til å gi etter for maset og spille The Sims med Ayomi.
Saknar dere hjemme og på Vinstra! Sees snart!
























