En Panamá

Første skoleuke er unngjort, og jeg har beygnt på ny skole. I.P.T el Silencio. Og ja, Silencio betyr stillhet. Så det kan jo høres ut som en veldig streng skole, men det er stedet som hetet el Silencio, og skolen er ikke noe strengere enn normalt. Jeg har stått opp kl 05.40 hver dag, tatt på meg skoleuniform, spist frokost og ventet på Nayda som kjører oss til og fra skolen. Siden alle er på den samme skolen nå er det ganske trangt i bilen. Fire i baksetet og to i tillegg til sjåføren i fremsetet, i en ikke spesielt stor bil. Skolen er ganske annerledes enn min første skole, denne skolen ligger ganske langt unna sentrumt i Changuinola og er omringet av masse natur og trær. Og det betyr masse mygg! Det er en linje på skolen som driver med noe jordbruklignende, så på skoleområdet er et kuer gående fritt rundt.

Den første dagen begynte ekstremt kjedelig. Når vi kom ble vi innskrevet, fikk velge klasse og fag og slikt. Jeg er i 6 año Comercio, altså 6. året (12. klasse) Handel, sammen med Thomas fra Tyskland. Jeg har spansk, engelsk, matte og en masse fag jeg ikke skjønner så mye av. Sånn type rett, datagreier, regnskap o.l. Etter vi alle hadde registrert var det ut å se på at flagget ble heist og synge nasjonalsangen, slik som man gjør første time mandag i Panama, men siden det var første skolendagen dette skoleåret tok det evigheter, alle lærerene presanterte seg og masse info. Etterpå var det gudstjeneste, som var enda kjedeligere og jeg har allerede fått nok av religionstullet etter bare en uke på skolen. Da de siste hadde gått nattverd, fant vi klasserommet vårt. Vi er rundt 15 stk i klassa, og har et ganske lite klasserom, som egentlig bare er en anskilt del av spisesalen. Klassestyreren vår er lærerern vi har i engelsk, og hun virker grei.

Inntrykket mitt av denne skolen er mye bedre enn det jeg hadde av den forrige skolen min. Så langt har vi hatt alle timene våre nesten hver eneste dag, og på IPT Bocas var det én gang eller noe vi hadde alle timene. De fleste lærerne virker greie, og alle har vært flinke til å inkludere oss mer i timene. Har blitt kjent med en god del i klassa, og de fleste virker greie. Det er eneste jeg ikke liker er alt kristenpratet på noen av lærerne. Spesielt klassestyreren/engelsklærern min er superkristen. Jeg blir nesten dårlig når de står der å sier at "det er Gud som skal lede oss gjennom dette skoleåret, og uten han kan vi ikke bli noenting".. Hver eneste engelsktime starter med at vi ber, og en av timene brukte hun på å snakke om gud, 40 minutter med gudesnakk på spansk. På torsdag måtte Thomas be, og på fredag ville hun at jeg skulle be og jeg tenkte jo bare "aldri i livet!", og sa at jeg ikke var kristen og ikke kan å be, men tror du ikke hun beygnte å bable om at siden jeg snakker "perfekt engelsk" så er det bra for klassen å høre på at jeg snakker, så jeg kunne "presantere klassen (hva nå enn det er?) og.... be litt?". Da ble jeg litt provosert, og jeg sa jeg er ateist og da sier hun "Du kan da ikke tro på ingenting?". Da ble jeg litt sur. Og jeg sa jeg trodde på vitenskapen. Og på mennesker. Så da mista jeg en stjerne i boka fra henne.

Nå gjør jeg lekser og synes faktisk det er helt greit, siden jeg har hatt så mye ferie at det er godt å ha noe å gjøre igjen. På mandag skal jeg på gitarkurs (jippi), og jeg gleder meg egentlig veldig til bare litt hverdag her i Panama nå. Også gleder jeg meg egentlig til å dra hjem også. Bare sånn omtrent 100 dager igjen, og det kommer til å gå utrolig fort.

På mandag begynner skolen igjen, men jeg har ikke noe lyst i det hele tatt... Jeg skal begynne på ny skole, og jeg tror det blir bedre enn forrige semester, men likevel kunne jeg heller tenke meg å jobbe som frivillig eller noe de siste månedene. Men det går jo ikke, så derfor har jeg tatt turen til skredderen og bestilt nytt skjørt (de har en sånn sær khaki-uniform på skolen jeg skal gå på nå, selv om den er offentlig og de vanligvis har blå slik som IPT) og kjøpt hvite sokker og er så klar som jeg kan bli til å møte opp kl. 07 på mandag å bli plassert i en ny klasse.

Så tenkte jeg skulle ta en liten bilde-oppsumering av hva jeg har gjort i de tre månedene jeg har hatt ferie.


Først pyntet vi til jul. Veldig tidlig.


Så var jeg på juleforestilling med skolen til Ayomi.


Jeg ble 17, og hadde bursdagsselskap!


Dro til Panamá, handlet litt julegaver og så Cats.


Så feiret vi jul...


... og nyttår.


I romjula hadde vi danseøvelser hele tiden fordi...


...vi skulle fremføre en dans på AFS Panamá sin familiedag. Vi vant!!


Og alle var slitne etterpå.



SAN BLAS!


Og etterpå bodde jeg en natt hos Kinga med familie, her er vi en liten tur i la Feria de la Chorrera.




Los Carnavales! For en opplevelse... (Bildene er tatt fra Audun)


En fin tur til Bocas del Toro øyene...


...hvor vi traff en ape!

Fra lørdag til onsdag var jeg i Las Tablas ("lo mejor carnaval de todo Panamá") for å feire karneval. Nei, jeg gikk ikke på kle-seg-ut-fest.


Siden jeg ikke tok et eneste bilde, grunnet alt vannet, så blir det googlebilder.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. For herregud, karneval det er litt av en greie. Det jeg hørte på forhånd var at det var en uke med masse moro hvor panameños glemmer hverdagen og slipper seg helt løs (og AFS ga oss tilogmed et skjema med spesielle regler for karneval, basically skrive under på at vi ikke skulle ha det gøy..) og jeg skal love deg at det ikke akkuratt var noen overdrivelse. Første møte mitt med karneval var på dagen, jeg og Hanna (som jeg bodde hos, hun er fra Norge. Snakket norsk, jippi!) gikk ut, og i Las Tablas var gatene fulle av gjennomvåte, fulle og dansende mennekser. Det tok ikke lang tid før vi var våte også, når vi kom inn i område hvor de spyler oss ned med store vannslanger var vi nok litt for lette å oppdage, hvite og blonde (hvertfall Hanna).


En YouTube-video som gir et godt inntrykk av Carnaval på dagtid. Denne er ikke min, altså.

I Las Tablas er det to dronninger hvert år, en fra Calle Arriba (Øvre gate) og en fra Calle Abajo (Nedre gate), og de kjemper om å være dronningen av karnevalet. De kommer kjørende på store parade-greier, og står å vinker og min første tanke var egentlig "herregud det må være slitsomt". Og bak dem kommer det en bil med taket fult av trompetspillere og trombonespillere og trommiser, og de var kulere.

En annen ting man ser mye av under karnevalene er homofile. "Los gays" slipper seg virkelig løs, kan man si. Når jeg var på vei til Las Tablas satt jeg på med noen kollegaer av vertsfaren min en del av veien, og de spurte meg om det var mange homofile i Norge. Et spørsmål som kanskje virket litt merkelig, men jeg skjønte jo hvorfor de spurte når jeg kom frem. De er overalt (gays og transvestitter og alt derimellom), spretter frem med gjennomsiktige tights, silikonpupper, trange topper og sminke. En dag vi satt å spiste frokost/lunsj hadde jeg perfekt utsikt til en fyr med hvite, gjennomsiktige tights og dameundertøy som sto som en turistattraksjon og ble tatt bilde av. Så han igjen ved flere anledninger, han dukker opp på slutten av YouTube-filmen også, med et slags gult superheltkostyme tror jeg.

Om kvelden/natten var det ut på PH, Pub Herrerano, et stort utendørs diskotek, og selv om det kanskje ikke er helt min type fest eller musikk, så var det gøy! Kjempestort område, stappfult med folk. Den siste kvelden var utroolig gøy, jeg endte opp i andre-etasjen, noen slags "verandaer" (herregud, har de greiene noe navn eller er norsken min dårlig?) på siden, sammen med masse AFS-studenter. Når de spilte karnaval-miksen, en slags kjenningsmelodi på en måte, så begynte alle å kaste is-bøttene og Secoflaskene sine opp i været. Litt av et syn.

Karneval er noe av det villeste (huff, for et teitdumt ord å bruke, men det er sant) jeg har vært med på, og norske fester kommer nok til å virke noe tamt etter dette (bortsett fra Horehuset, da <3) Neste år er det fra 5. til 8. mars, noen som blir med?   

Og morgen skal jeg til las islas, herreminhatt, jeg elsker livet mitt!

Masse masing (to, tre kommentarer + mamma ... ) på nytt innlegg nå i det siste, så da får jeg vel legge ut noe da. 

Onsdag den 27. jaunuar dro jeg fra Bocas, for å være med AFS på tur til Kuna Yala / San Blas øyene, hvor Kuna indianerne bor. Bussen min dro kl. 18, og sånn omtrent 20 minutter før jeg skulle dra fikk jeg høre at det ikke var plass på bussen. Jeg hadde jo blitt fortalt at billett skulle ordnes tidlig på dagen, så jeg ble først litt sur, men så dro jeg bort dit likvel, og heldigvis for meg var det noen som hadde reservert som ikke kom, så jeg kom meg på bussen. Som om ikke 11 timer i buss, med for god aircondition, er nok, så skjedde det noe med bussen underveis, så vi var 4 timer forsinket. Klarte å sove litt, men ikke så altfor mye, så var rimelig trøtt da jeg kom frem kl. 09 på torsdag morgen. Spiste frokost på McDonalds (har de frokostmeny på norske McDonalds også?), og etterpå satt jeg å ventet på den andre studentene. Møtetidspunktet var kl. 11, men i ekte Panama-stil var vi ikke klare til å dra før etter kl.12. Da tok vi turen til immigrasjonskontorene (?) for å få visaene våre, så nå er jeg ikke lengre ulovlig innvandrer! Wuhu! Så dro vi til let hotell, og jeg var så trøtt at jeg la meg aller først av alle. Dagen etter sto vi opp kjempetidlig, vi var klare til å dra kl. 05, jeg var utrolig nok ganske så opplagt og klar for en ny dag, men jeg tror jeg var den eneste som følte det slik. Vi stoppet på veien og spiste frokost, et sted med fin utsikt over panamesisk flott skog, som lignet veldig på Bocas egentlig.







Så dro vi vidre, veiene var svingete og humpete og jeg måtte gi opp å lese på bussturen. Vi måtte bytte til biler firhjulstrekk den siste biten, og jeg skjønte fort hvorfor, fordi plutselig kjørte bilen rett foran oss ut i elva! For å komme oss ut til øyene kjørte vi i indianerbåter, jeg har sett de i Bocas del Tror mange ganger, men aldri kjørt det før. Alt bagasjen måtte pakkes inn i plastikksekker, fordi de ikke skulle bli våte. Jeg trodde de mente at det kom til å komme litt vann opp i båten, kanskje litt sånn som man blir av rafting på Hunderfossen, men neida, her ble man skikkelig gjennomvåt. En liten flekk på ryggen som redningsvesten dekket var det eneste som var tørt etter turen. Heldigvis var alle tingene mine tørre når vi kom frem, men det var ikke alle som var like heldige. Øyen vi bodde på, Ukuptupu (tror jeg, det heter ihvertfall hotellet), var liten, det var bare hotellet som lå der ikke noe annet.  En papegøye tok oss i mot når vi kom, den gikk fra arm til arm, og selvfølgelig ville alle ha bilder.













Den andre dagen var herlig. Førtse delen av dagen tilbrakte vi på Isla Perro (Hundeøya), og det var så utrolig fin. Vannet var helt klart og blått, myyye finere enn på bildene. Brukte solfaktor 50, men ble solbrent. Og jeg som har egen lypsyl med solfaktor glemte den selvfølgelig...














Etter lunjs bar det videre til en øy rett ved siden av øya vi bodde på. Der bodde det et par hundre Kuna Indianere, og det var intressant å se hvordan de lever. De danset for oss, og etterpå fikk de som ville kle seg opp i indianerklær og prøve dansen. Jeg droppa de klærne, men jeg prøvde fløyta. Og skjønner ikke hvorfor jeg ikke kjøpte en?!













Neste dag var avreisen egentlig lagt til 08.30, men vi fikk bli til 13, fordi vi ba pent. De fortalte meg at jeg kom til å rekke bussen til Bocas, som går kl.20, "Gooood tid, vi er der kl18". Neida. Vi kom sånn dit sånn omtrent kl.19.45, og måtte vente ihvertfall et kvarter på bilen som kom med bagasjen. Jeg hadde ikke sjangs i det hele tatt. Så da ble jeg med Kinga fra Hungaria til huset hennes i La Chorrera, som er bare omtrent en halvtime unna Panamá City. Der er et også en feria nå, noe som ligner litt på en blanding av martna og festival. Familien hennes var kjempekoselig, og de inviterte meg til å bli så lenge jeg ville. Kanskje hadde jeg blitt en natt til også, hadde det ikke vært for at jeg skulle på en AFS-arragement i Bambito, oppi fjellene i Chiriqui. Mandag brukte jeg hele dagen i Albrook, shoppa litt klær i mine favorittbutikker i Panamá, Zara og Via Vai, og jeg så to filmer i 3D. Det var meget kult. Den første var Toy Story, kan jo den filmen utenat, så det var ikke noe problem å forstå akkuratt. Avatar var jeg litt mere skeptisk til, men det gikk veldig bra. Jeg blir lei meg hvis ikke Lillehammer Kino får seg 3D kino, for det var utrolig kult.

Resten av reisen kan oppsummeres fint i et ord: Buss.

Det er bare 4 mnd og 2 uker til jeg skal hjem, og det kommer til å gå så utrolig fort! Har vært her i et halvt år nå, så er godt over halvveis. Ble litt inspierert av bloggen til Hanna til å skrive en liste over hva jeg skal gjøre i Panamá før jeg drar hjem, men det får bli et annet innlegg. Nå er jeg nødt til å gi etter for maset og spille The Sims med Ayomi.

Saknar dere hjemme og på Vinstra! Sees snart!

På søndag hadde AFS Panamá en familiedag, en dag hvor alle AFS-studentene i Panamá og vertsfamiliene deres var invitert. Arrangementet fant sted i Santiago, ved Lago Limón. Det var veldig fint der, kunne ønske vi kunne vært der litt lengre. Familien min kunne ikke være med, de var (og fortsatt er) i Panamá. Vi hadde en liten buss, som var helt full. Det var alle oss utvekslingselevene, og en god del familie. Som vanlig er det vi fra Changuinola som har lengst vei, så vi måtte dra kl 3 på morgenen. Døgnet mitt er i feriemodus, så jeg sov ingenting før vi dro. De fleste andre gjorde heller ikke det. Bussturen var omtrent 6 timer, kanskje litt lengre, og vi kom frem i titiden etter vi hadde spist frokost.

Dagen bestod for det meste i å snakke med de andre, være med på forskjellige leker (jeg vant en bamse!), og talentkonkurransen. Man kunne delta med tradisjonell panamesisk dans, musikk eller koreografi. Vi danset en koreogeafi, og det gikk kjempebra! Det ligger en video av det på facebook. Jeg tror vi var de som hadde øvd mest, ihvertfall i koreografi-konkurransen, og vi vant! Vi fikk 100 dollar (til AFS Changuinola) og vi fikk være med i trekningen om gratis tur til San Blas, men ingen av oss vant den.



Etter talentkonkurransen var ferdig, rundt 4, var det egentlig ikke så mye mer å gjøre, og folk begynte å dra hjem. Vi kom oss også inn i den lille bussen vår og dro av sted. Mange av oss hadde ikke spist noe annet enn vannmelon siden frokost, så vi dro for å spise. Vi så en McDonalds, og alle panameños begynte å rope "McDonalds, McDonalds" og så dro vi dit. Etterpå satt jeg og halvsov i bussen helt til Changuinola. Det var alt i alt en veldig bra dag, selv om vi kjørte buss i tilsammen 12 timer, og bare var der i rundt 7. Og nå har jeg plutselig ingenting å gjøre lengre, nå som vi ikke har danseøvelse hver dag kl. 5.

Jeg fikk et spørsmål for noen dager siden, fra noen som ville bli AFS'er, om jeg ville anbefale Panamá. Ærlig talt vet jeg ikke helt. Jeg har hatt det fint her, men det er jo ikke alle som har det her. Så jeg vet ikke helt om jeg vil anbefale Panamá, for alt jeg vet kan Mexico eller Venezuela være mye bedre land å lære spansk i. Eller det kan være mye verre. Uansett, hvis man er nysgjerrig på utvekslingsår, så synes jeg uansett man skal ta en titt her, og sende inn en søknad. For utveksling, dét anbefaler jeg!

Mitt inntrykk av AFS Norge er veldig bra. Når jeg skulle søke om utvekslingsår var det vel aldri noen tvil, AFS er den største organisasjonen, og de har flest plasser og flest vertsland. I tillegg er den frivillig, vertsfamilier får ikke betalt og alt er inkludert i prisen. Ikke noe lureri, altså. AFS Panama, på en annen side... Jeg og noen av de andre utvekslingsstudentene her har utviklet en teori om at et lands AFS-organisasjon speiler landet. Altså Norge, USA, Canada osv. har veldig seriøse og alvorlige organisasjoner. Alt tas alvorlig. Når det står man får visumpapirene etter tre mnd. kommer de etter tre mnd, ikke fem, seks (Ja, jeg er "ulovlig" i Panamá, visumet mitt er ikke kommet, men det er visst normalt i følge representanten min), de frivillige tar deg med på tur og du må være i seng før 11, de tar deg ikke med på diskotek og blir full og forsvinner... Panamá er jo som kjent ikke akkuratt verdens mest "seriøse" (dårlig beskrevet, men jeg finner liksom ikke det rette ordet, dere skjønner sikker hva jeg mener) land, sier man klokka fem betyr det sånn i seks, sju tiden, når man lager mat opererer man ikke med dl, kg og teskjeer, men en slant med ditt og littegrann med datt. Sånn er det på en måte med AFS også. Ting er ikke så farlig. I tillegg så har to jeg kjenner hatt veldig dårlige opplevelser med sjefen i AFS Panamá. MEN! Lokallaget mitt, AFS Changuinola er verdens beste! Nayda, representanten vår, hun er en av de aller koseligste menneskene jeg kjenner. Vi er alltid velkomne i huset hennes, og både mannen hennes og de to barna hennes er koselige. Nå som vi har øvd en hel masse på dansen til familiedagen har jeg vært der nesten hver eneste dag i januar, og det er alltid like koselig. De lager pizza, pannekaker eller patacones og man føler seg alltid velkommen. Det er et av de koseligset husene jeg vet om, og det sier litt, siden det er veldig møkkete, halvveis jordgulv .. ja, dere skjønner. Det er hundrevis av grunner til at jeg er superfornøyd med Changuinola og AFS her, ikke alle jeg vil gå inn på her. Hovedsaken er den at Nayda skjønner hva det er å være utvekslingsstudent, tror jeg. Hun prøver ikke å sperre oss inne hos vertsfamiliene våre, som hun selv sier "ungdom i Panama går ut, de går på fester, de sitter ikke hjemme hele dagen, hvorfor skal utvekslingselver gjøre det annerledes?". Ja, altså superfornøyd på den kanten.

En av de beste tingene med å ha akkuratt Panamá som vertsland må vel være været, det er jo sommervarmt hele tiden. Det regner en del, og når det først regner, da regner det skikkelig. For å ta en taxi må jeg gå omtrent 20 meter, og på den lille turen rakk jeg å bli gjennomvåt. Også har man ferie fra midten i desember til begynnelsen av mars, hvor det er masser av tid til turer, strand og karneval! De fleste panameños er koselige mennesker, men de er veldig annerledes enn nordmenn. 17 år gamle jenter elsker Jonas Brothers og Disney Channel. De fleste hører ikke på annen musikk enn det som går på radio. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan forklare det, men man føler seg litt , tja, fra en annen verden. Og det er jo på en måte riktig også. Har snakket en del med de andre utvekslingseleve om dette her, og den beste måten å beskrive det på er at de rett og slett er mer barnslige. På en måte. Men selv om jeg av og til føler at jeg ikke har noe særlig til felles med de fleste på min alder her, så er de fleste jeg har møtt veldig greie, og det er lett å bli kjent.

Fikk også et spørsmål om hvordan jeg fikk året mitt godkjent. Nå har jeg ikke en 100% garanti på at året mitt blir godkjent, men jeg er rimlig sikker på at jeg får begynne i 3.klasse musikk på Vinstra igjen til høsten (GLEDER MEG KJEMPEMASSE!!!). Jeg tok samfunnsfag som privatist i fjor, og skal ta spansk (kommer nok til å gå bra!) og mattematikk (R1, mer skeptisk til den). I tillegg må jeg lese meg opp på egenhånd i de fagene som fortsetter i 3.klasse, f.eks Norsk og musikkfagene. Så de blir sikkert litt slit, men jeg har lyst til å være russ med klassa mi, og så finne på noe nytt og spennende å gjøre. For tiden har jeg veldig lyst til å dra til Paris etter vgs og lære meg fransk! Uansett, for å finne ut hva som skal til for å få vite hva som skal til for å få godkjent utvekslingsåret ditt er det bare å snakke med rådgiver på skolen din.

Nå lurer jeg på om det er noen som leser bloggen min som har tenkt å dra på utveksling neste år(eller senere)? Hvor? Med hvem? Fortell! 

Litt sent ute, men her kommer et lite innlegg om nyttårsaften og 2010 sålangt.






Nyttårsaften var egentlig en helt vanlig dag, helt frem til kvelden. Jeg snakket med familien min hjemme fra omtrent 11 til 12 i norsk tid, fikk tilogmed være med ut å se på rakettene! Etter det var det bare vente, vente, veeente. Jeg trodde vi skulle spise kanskje sånn i 7 - 8 tiden, så jeg spiste ikke så mye til den sene lunsjen vi hadde. Men neida, tiden gikk og selv om det så ganske så klart ut på matbordet så skjønte jeg at vi ikke kom til å spise før etter midnatt. Har ikke vært så sulten på lenge. Rakettoppskytninga var, ja, rett og slett helt jævlig. De klarte å sende en rakkett rett inn i nabohuset, og en rakett sprengte inne i terassen, og mye av julepynten falt overende. Jeg var møkkaredd stort sett hele tiden, de hadde ikke peilig på hva de dreiv med. Små gutter på sånn 7 år eller noe drev med noe ildgreier, og jeg hadde mest lyst til å skrike høyt hvor i alle dager foreldrene til disse guttene var, og ta fra dem disse greiene før de ble blinde eller verre. Når endelig alle rakettene, kinaputtene og det andre sprengstoffet var brukt opp ønsket vi naboene godt nyttår. Så var det endelig tid for å spise! Maten var mye bedre enn på julaften, vi spiste kalkun, brød, en salat med kylling og potet, ris og noe som heter tamales. Husker ikke helt hva vi drev med etter det, men jeg kom meg ikke i seng før rundt fire tror jeg.



2. januar dro jeg til øyene igjen. Jeg og Thomas dro sammen, de andre hadde allerede dratt den første. Nå er det høysesong der, så vi fikk ikke noe rom på favoritthotellet, men vi fikk et lite, dårlig et rett over gata så vi kunne spiste frokost på Cocomo for 5 dollar. Den andre natten sov vi i hengekøyer på terrassen, og det var overraskende behagelig. Det var perfekt temperatur, og det er kjempegodt å sove til lyden av sjøen. Har aldri spist så mye god mat på en gang her i Panamá heller. Frokosten på Cocomo, ahh, herlig. Omelett, pannekaker, muffins, fersk appelsinjuice... Mmm. Så var vi på en bitteliten resturant på en liten båt, hvor jeg spiste den beste hamburgeren jeg har spist på leenge. Og både til middag og lunsj dagen etter spiste vi på Om Café, en indisk resturant. Det var også veldig fint vær mens vi var der, litt for fint kanskje, jeg ble fin og rød. Vi var ute og snorklet, og på herlige Red Frog Beach. Bocas del Toro er den beste plass på jord. (Bortsett fra postkontoret, de hadde ikkenoe til meg...)



I går brente vi juletreet, så nå er julen ute av huset. Også hele gaten har tatt ned julepynten, og julekulene og stearinlysene på TV-stasjonene er byttet ut med sjøstjerner og badeballer. Nå er det sommer!

Jeg tror jeg skal til San Blas i slutten av januar. Gleder meg veldig. Og om et døgn er jeg på vei til Santiago for Día Familiar de AFS. Skal danse. Flott.

Juletre

Jula i Panamá går mot slutten, folk begynner å ta ned julepynten (ikke her hos meg da, vi var først ut med å sette det opp, og blir sikkert siste til å ta det ned igjen også) og det spilles ikke julesanger hele tiden (ikke engang her!). På julaften gjorde vi egentlig ingenting speiselt på dagen, jeg leste, spilte UNO med Ayomi, så et par episoder av One Tree Hill. De slekningene som skulle komme, de kom ikke likevel, er visst en uenighet eller noe mellom vertsfaren min og broren hans, så de ville ikke komme likevel. Her i Panamá begynner julen kl. 12 om natten, så det minnet litt om nyttårsaften. Vi satt bare og ventet helt til klokka ble 12, og da gikk vi ut i gata, ønsket god jul til alle sammen og så på fyrverkeri. Etterpå kom naboungene inn i stua og åpnet opp gaver sammen med oss. Gavene som vertsfamilien min hadde kjøpt til andre lå også under tréet vårt, og de måtte komme og hente det. Julematen spiste vi rundt kl. 11, og vi hadde ikke så mye, bare et STORT brød og skinke. Også hadde jeg laget pepperkaker, så vi spiste det også!





Resten av julen har ikke vært så veldig spesielt, har bare lest, sett One Tree Hill, spilt UNO og vært på danseøvelser. Vi øver på en dans til Family Day med AFS, en liten og rar kar som heter Didier koreograferer dansen for oss, og han er utrolig flink til å breake! Nyttår skal jeg feire hos Rie, de skal ha stor fest, 90 mennesker er invitert. Kan bli spennende. Også krysser jeg fingrene for Islas og Cocomo on the beach fra 1 til 4.

Julestemning...

I morgen er det lille juleaften, og det føles bare helt ...feil. Egentlig savner jeg ikke Norge, familie eller venner noe spesielt akkuratt nå, rett og slett fordi det kjenner rett og slett ikke ut som det er jul. I morgen har jeg tenkt å lage pepperkaker, så blir det kanskje litt mer julestemning? I morgen kommer det også julebesøk hit, tio og tia og to primos kommer på besøk og skal være til nyttår, også blir vi med til Colón hvor de bor. De to ungene i familien er litt mere på min alder så det blir sikkert veldig koselig!



Gaten min er ganske så koselig da! Selv om huset er nokså overdrevet... Det skiller seg veldig ut.

Jeg ønsker dere alle en kjempegod jul!

Det er allerede 19.desember, og litt over 6 mnd til jeg reiser hjem igjen. Tiden går så utrolig fort...

I dag tidlig kom jeg hjem fra en to dagers tur til Panama City! Alle vi jentene fra AFS i Changuinola ble med universitetets buss for to dager med shopping og sightseing. Nå er jeg kjempesliten, har sovet ekstremt lite. Vi dro onsdag kl 18, og etter rundt 10 - 11 timer i en ganske så liten buss kom vi frem, og jeg hadde ikke sovet noenting. Egentlig var det meningen vi skulle sove noen timer før vi dro videre, men neida, han som skulle låse opp for oss kom aldri. Så dro vi for å ta en dusj et annet sted på universitetet, og etterpå dro vi til Kanalen. Selv om jeg har vært der før var det gøy å se det igjen, for nå skjønte jeg mer av det de sa på informasjonsfilmen som kun er på spansk. Etterpå dro vi til Albrook og shoppet helt frem til kl 18. Fikk faktisk kjøpt noe denne gangen, hadde penger. Like før vi dro møtte vi Dharat som bodde i Changuinola før men måtte flytte. Han ble med oss, og vi dro på Cats! Det var veldig morsomt. Vi stresset som bare det, fordi vi måtte finne et hotell, skjekke inn, skifte og finne det konserthuset hvor Cats var og kjøpe billetter og vi hadde ikke så god tid. Også var vi fem stk, så det tok litt tid å finne en taxi som ville ta alle sammen. Men vi kom da fram, omtrent akkuratt kl 20, når den begynte, fikk kjøpt billetter og rakk det akkuratt. I går var vi på Albrook stort sett hele tiden, kjøpte meg en iPod som ikke fungerer når den ikke er tilkoblet PCen, og vi så New Moon. Joda, filmen var grei nok den, men mye ble ødelagt av de andre folka i kinosalen. Det snakker, HØYT, i kinosalen. Og de tar telefonen. Ikke for å si "sorry, kan ikke snakke, er på kino", neida, de har en hel telefonsamtale... De eneste gangene de fulgte med var når Jacob tok av seg skjorta, eller når noen kysset/skulle til å kysse. Og her snakker vi ikke bare 14 år gamle jenter, neida, folk rundt 20 - 30 også.

I dag har jeg egentlig ikke gjort noe, annet enn å sove og slappe av med en bok. Også ringte Inga! Det var et slags rart nummer som ringte, og det så ut som et av de reklame nummerene, så jeg tok ikke telefonen først. Men tredje gangen gjorde jeg det, og det var INGA! Det var veldig koselig å snakke med deg Inga. Og deg også Martine. Glad i dere <3

I morgen skal jeg opp kl 04, for jeg drar til David kl 05. Denne gangen med familien, så det blir bil og ikke buss, så kanskje jeg kan sove litt.

God jul alle sammen!