En Panamá

Jeg har tenkt at jeg skulle skrive noe her en god stund nå.(Dette innlegget ble påbegynt i september ellernoe, også fullfører jeg det nå i februar, så ja, en god stund har endret betydning litt..) Skrive litt om hvordan det var å komme hjem og slikt. Lage et slags oppsummerende innlegg for å avslutte bloggen, på en måte. Etter så lang tid, kanskje mest for meg selv. Men koselig hvis noen finner det intressant, også da! Kan jo begynne med noen bilder:

Å pakke ut er som kjent hundre ganger så kjedelig som å pakke. Jeg hadde en god del saker og ting og klær.. Jeg ble aldri ferdig med å pakke ut. Mamma klarte ikke å la være å pakke ut den svarte for meg.




Etter en dag hjemme, satte jeg meg på bussen og senere på toget, og endte opp på Voss! På Voss var det nemlig landskappleik, og masse fine mennekser jeg har savnet mye. For eksempel Inga!! Og Ragnhild, Randi, Sina, Martine, Mette, Kristine og Thea. Også ble jeg kjent med flere fine mennesker, spiste pølser, danset, drakk øl og bada. Veldig vellykket helg.

Også var jeg på en koselig grillfest hos Ronja!

Det var Stine også!

 

Også var det tilbake på Vinstra, og alt var flott flott flott!

Og nå er det februar, og jeg har vært hjemme kjempelenge og alt er normalt igjen. Det er 2011. Utvekslingen min var over i fjor, og det virker veldig lenge.

Det å komme hjem var rart på mange måter. Å plutselig være tilbake i Norge etter så lang tid, og etter å ha sett frem til det så lenge, det var veldig spesielt. Familien min kom å møtte meg på Gardermoen, og det var veldig koselig å treffe dem igjen! Jeg husker jeg synes begge søstrene mine var blitt veldig store, spesielt Ragnhild! Var rart å høre norsk overalt igjen, og jeg synes det var spesielt rart å høre norske stemmer på TV og radio. Norske butikker, norsk natur, norske mennesker, dere aner ikke hvor merkelig det var å se alt sammen igjen! Og det som var rarest var kanskje hvor ...vanlig det var. Varmtvann i dusjen tenkte jeg kanskje over de første par gangene, men nå tenker jeg på det som en selvfølgelighet igjen. Jeg hadde litt problemer med å snakke norsk i starten, det falt seg liksom ikke naturlig, men det gikk fort over. De første ukene var jeg veldig travel, og jeg rakk ikke tenke så mye på Panamá. Når folk spurte om Panamá synes jeg det var veldig vanskelig å svare (det synes jeg fortsatt), fordi det er jo tross alt ikke en 2 ukers sydenferie det er snakk om, det er et helt år med masse nye inntrykk, nye venner, nye erfaringer, en ny hverdag og en helt ny versjon av deg selv.

Å komme tilbake til dagliglivet på Vinstra, med hybellivet, gode venner, fester, skolen osv. var helt fantastisk! I begynnelsen var jeg stort sett glad hele tiden, det var bare så godt å være tilbake igjen. Første gangen det gikk opp for meg at det faktisk var en del ting jeg savnet fra Panamá, var når vi var på re-orientering med AFS. Vi hadde en "aktivitet", som gikk ut på å legge seg ned på gulvet, lukke øynene og slappe helt av, mens en av lederne ba oss om å tenke på forskjellige ting fra utvekslingen vår. "Og nå er det over.." avsluttet han med. Jeg var ikke den eneste som gråt en liten skvett kan jeg love dere. Re-orienteringen var generelt veldig bra, var godt å snakke om året med noen som faktisk forstår, fordi et utvekslingsår er noe man ikke egentlig kan forstå før man har gjort det selv. Også veldig gøy å sammenligne AFS i de forskjellige landene, spansk"dialekten" vår,  og ikke minst historier om gale latinos! Veldig mange koselige mennesker, og en del av dem har jeg truffet igjen gjennom AFS, fordi jeg er frivillig i AFS nå. Var på deres store høstseminar i fjor høst, og for litt over en uke siden var jeg leder på Midtårsopphold for mange av dem som er i Norge med AFS nå. Veldig moro og givende, anbefaler det for alle hjemkomne AFS'ere.

Den lykkeboblen over å ha kommet hjem er for lengst over, og livet går sin vante gang. Jeg har endelig fylt 18, jeg er i gang med forbredelser til russetiden, merket at jeg har vært bort fra gehør et år, jeg har feiret norsk jul igjen (jippi!), fått 6'er på spansk muntlig, vært med å holde nyttårsselskap, hatt gode dager og ikke så gode dager. Jeg savner Panamá, litt, hele tiden. Jeg er dritt lei av kulde og snø, og det kunne vært godt med en laaang ferie, som de har i Panamá nå. Jeg savner familien min, og spesielt Ayomi, som virkelig ble som en lillesøster for meg. Jeg savner patacones, empanadas, ris og bønner til middag. Jeg savner Rachel, Rie, Karine og Janine, og jeg savner Didier og danseguttene! Jeg savner reisingen vår, Costa Rica-turen, Panamá City- turer, og de maaaange isla-turene! Jeg savner det å savne Norge! Jeg savner å snakke spansk! Jeg savner rett og slett å være utvekslingselev, fordi det var fantastisk.

Nå er det under 48 timer jeg er på vei..

På lørdag kveld dro jeg fra Changuinola, venner og vertsfamilen, og det var veldig trist. Rart å tenke på at jeg ikke skal se disse menneskene hver dag lengre.

























Det var noen bilder fra i avskjedsfesten og fra omvisningen vår i Panama Kanalen.

Om fem dager er jeg på vei hjem. I dag kom jeg hjem fra min aller siste tur til Bocas øyene, og på lørdag drar jeg fra Changuinola for å se Panama Canalen igjen. Jeg har nettopp begynt å pakke, men det føles veldig rart. Jeg tror ikke det har gått opp for meg at vi drar så snart. Jeg gleder meg til å se alle igjen, men jeg gruer meg til at utvekslingsåret mitt er over. Jeg elsker å være utveksligsstudent. Det er nokså awesome.

<3 til alle.

Jeg har vært i Costa Rica! Det var en flott tur, i Costa Rica er taxiene røde, myntene ser ut som sjørøvergull og alt er "Pura Vida!".








Puerto Viejo

Den første natten bodde vi i Puerto Viejo, et sted som minner ganske mye om øyene. Med andre ord: strender, festing, masse turister og surfertyper. Vi bodde i en koselig liten Bungalow, og spise middels god sushi, men verdens beste guacamole.


Hvor de lager kaffe. Synd jeg ikke er så kjempefan av kaffe da.


Resirkulering! De har vi ikke i Panama.


Jeg drakk litt kaffe. Med mye cremer og litt sukker.


Frokost, Costa Rica style.


Volcan Poas. Mye vind.


Nei sier du det?


Laguna Botos

Hele reisefølget på museum/senter/info/tingen til lagunen og vulkanen


Cascada!


El Teatro Nacional


Vår hostel! Casa del Parque, jeg elsket det.

Costa Rica var kjempebra, skulle gjerne blitt lengre om vi hadde hatt mere tid. Om en uke skal vi ha avskjedsfest, og det blir den siste kvelden min her i Changuinola. Tiden går fort. Gleder meg til å komme hjem.

Da er den aller siste AFS-orienteringen overstått, og det begynner å gå opp for meg at det snart er over. Mange av AFS-studentene kommer jeg mest sannsynlig aldri til å se igjen. Ikke at jeg har så mange gode venner utenom de fra Changuinola, men det er likevel rart å tenke på.  Selv om jeg gleder meg veldig til å komme hjem er det så rart å tenke på at jeg aldri mer skal være AFS-student i Panama. Såklart kan jeg besøke både Panama og alle vennene jeg har fått dette året, men det blir ikke det samme.
 
Den første dagen av orienteringen var vi på City Tour i Panama, noe som kanskje var litt dumt å gjøre etter vi har vært her i 10 måneder? Neste dag dro vi til indianerstammen Emberá Drua, det var intressant. De var malte på hele kroppen, og for 1 dollar kunne vi få en liten tattovering også. Det spredde seg noe fryktelig, og jeg har en kjempestygg og "møkkete" indianertattovering på armen, og en mystisk flekk på skuldra.





































Om tre uker er jeg på vei til Panama, min siste tur noensinne med Panama-Bocas bussen (dét er ikke trist da!), også kvelden etter går flyet mitt og jeg er snart hjemme igjen.

Decameron er et flott hotell med 10 bassenger, strand, resturanter, diskotek og mye mer, hvor alt er inkludert! Den 10 - 13. mai tok jeg turen med Rachel og Karine. Selv om både jeg og Rachel var veldig forkjøla når vi dro hadde vi det veldig bra.













Vi kom dit litt senere enn vi hadde forventet på mandagen, så vi fikk ikke så mye tid den første dagen, men den første kvelden var det ikke noe å si på! Karine og jeg gikk på kveldens underholdningsshow, Miss Decameron, og Karine ble med! Det var flere typer oppgaver, som "sexy-walk", kysse flest mulig av det mannlige punblikum på kinnet, rockering og det siste og beste, en sketsj som skulle spilles på flere forskjellige måter. Karine vant ikke, men det hadde hun gjort om det bare var litt flere folk fra Canada der! Hun ble blant de fire beste, så hun fikk en flaske med Ron Abuelo, og "Panama-blingbling". Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå ut den kvelden, men siden Karine ble "kjendis" måtte vi nesten. En morsom kveld altså.       





Resten av turen var flott, med basseng, strand, god seng, varmtvann i dusjen, kabeltv, Piña Colada og underholdning hver kveld. Siste kvelden gikk vi ut igjen, med en stor gjeng Colombianere som var der på tur med klassen sin og en jente fra Canada som var der på familietur, og det var en kjempebra kveld med masse dansing og moro.






Solbrent...

Etter våre tre netter på Decameron dro vi til Panama på shopping, og vi så for første gang en skikkelig kjekk fyr i Panama, og FRA Panama!! (Bortsett fra han jeg skrev om i brevet til Martine, da, men han teller ikke, han var sikkert sånn karibie-fyr) Angrer såå mye på at vi jeg ikke tok et bilde. For han var kjekk. "Wow. That made my day. No, it made my week. Or YEAR!"

I det siste har jeg hatt det meget bra! Føler jeg har et liv her i Panama. God følelse.

























Om fire uker drar jeg hjem til Norge!

På fredag lagde vi alle sammen mat fra vårt hjemland, og jeg lagde kjøttkaker og kålstuing. Jeg har ikke vært så mett på lenge.
























Nå er jeg syk og jævlig, men skal likevel opp i morgen kl 05 for å dra til Decameron. Det er allerede betalt, så det er vel like greit å være syk på 4-stjerners hotell med varmtvann og god seng som her..

Om 48 dager drar jeg hjem til Norge, verdens flotteste land(se denne, forresten, haha)! Noen ganger føles det veldig kort, andre ganger føles det veldig lenge.

I dag hadde jeg med meg kamera på skolen, og tok noen bilder. Så her kommer: I.P.T El Silencio i bilder!
























Senere var jeg i bursdag til Didier, vår fantastiske danselærer, som fylte 25! I hans ganske lille hus, presset vi oss inn, rundt 15 gjester og bursdagsbarnet selv med kone og to barn.


SvampeBob-kake! AWESOME.


Som vanlig falsk bursdagssang på spansk, engelsk, fransk, tysk, dansk og norsk!


Dette var gaven vår til Didier. Det er den koseligste gaven jeg noensinne har gitt bort, fordi han ble så utrolig glad for den. Like før han begynte å gråte.


Jeg har sånn ca. 20 skoledager igjen, kommer litt an på hva jeg selv vil, helt utrolig at det har gått så fort. På mandag drar jeg til Decameron! Jippi!

Jeg er blitt latterlig dårlig til å blogge, så tenkte jeg skulle ta meg sammen (siden Frustrerte Fruer buffrer så leeeenge uansett, mener jeg) og skrive hva som har skjedd i det siste!

Den andre helgen etter jeg begynte på skolen igjen dro Karine, Rachel og jeg til David for å besøke la Feria de David. En feria er et slags marked/messe/martna, altså masse salgsboder, tivoli og diskotek på kveldene. Vi dro lørdag morgen og kom fram omtrent midt på dagen, og jeg klarte å miste lommeboka mi på mystisk vis før vi forlot Changuinola. Vi bodde hos moren til Nayda, og etter vi hadde satt fra oss sakene der, så dro vi rett til feriaen, og var der hele kvelden. Jeg kjøpte nesten ingenting, bare noe småtterier. Vi tok også noen karuseller og slikt, følte meg litt utrygg, hvis dere noengang drar til Panama skjønner dere hvorfor. Egentlig var planen å ta turen til PH, et diskotek, men så bestemte vi oss heller for å dra på kino å se Percy Jackson-filmen, dubbet til spansk, selvfølgelig. En god følelse når man skjønner alt, men filmen var sånn .. helt passe. Også dro vi tilbake til huset, og la oss til og sove. Når vi våkna opp merka Karine at noe var galt, for der bagene våre lå, samme rommet som vi så på, bare bak en annen vegg, var alle bagene åpnet alt var tatt ut.. Noen hadde kommet seg inn, noe som ikke var så veldig vanskelig når vi tok en nærmere titt på den døra. Både Rachel og Karine ble frastjålet masse penger, kamara og iPod, mens fra meg (som ikke hadde penger eller kamara) nøyde de seg med et par sko. Hadde jo min ganske så nye, fine, lilla iPod nano der, men den veska hadde de oversett, heldigvis. De oppdaget sikkert at vi lå og sov 3 meter unna, så de stakk av. Ganske utrolig at vi alle tre sov gjennom hele greia. Ganske bra da, hadde vært skikkelig ekkelt om vi hadde våknet. Da vi gikk og sa ifra om det til foreldrene til Nayda var de bare sånn: "Kjett for dere, ja, de tok en ananas fra oss". Og at det ikke var noen vits å anmelde det. Åh, Panama.. :)  Søndag og mandag ble brukt til shopping, besøke Mary, utvekslingselev fra California, og spise på MASSE MAT på Pizza Hut.

I begynnelsen av April hadde Karine bursdag, hun fylte 18, og det ble feiret med en morsom fest!



Foto: Rie Pors

En flott fest, hvor jeg blant annet fikk demonstrert mine totalt fraværende Piñataskills, vi sang bursdagssang på 6 språk og danset.

På selve bursdagen til Karine kom faren hennes på Canada på besøk, og vi spiste middag med alle utvekslingsstudetene hos Karine og Nayda (Karine bor der nå) noe som var veldig koselig. Han og Karine dro litt rundt i Panama sammen, og da han skulle dra hjem bestemte Rachel og jeg oss for å dra å være med Karine to dager i hovedstaden. Vi bodde på Hotel Latino, et helt okei hotell, og tilbragte to nesten hele dager på Albrook. Fikk shoppet litt, og jeg har endelig et nytt kamara! Fikk endelig sett Alice in Wonderland i 3D, det var flott. Også så vi Date Night, den må dere se!! Herregud som jeg lo. Også spiste jeg sushi, og jeg trodde det var for første gang, men så ble jeg plutselig litt i tvil.. Er det noen som kan huske å ha spist sushi med meg? Mamma? Usikker. Ihvertfall var det godt, men sånn omtrent det dyreste på heele foodcourten i Albrook. Også tok vi bussen hjem etter en natt der, og satt sammen med folk fra Israel på bussen (det gjorde vi når vi dro til Panamá også), og jeg har funnet ut at folk fra Israel er ganske morsomme.

Også har jeg tatt noen bilder med mitt nye Canon PowerShot SD1200 IS:


Práctica


Inspirert av Date Night. Igjen; se den!


Klasserommet mitt


Noen jenter i klassen bestemte seg om for å flette håret mitt idag


Timeplanen vår


Joselyn og meg : )


Arquimedes og meg : )


Thomas og Aymath : )

Skal bli flinkere til å blogge fremover! Snart kommer flere bilder fra skolen, Changuinola m.m

Savner dere alle sammen, gleder meg til å se dere igjen!

Jeg har det veldig bra i Panama for tiden. Jeg liker skolen, jeg elsker AFS-gjengen i Changuinola. Jeg tar gitartimer, og selv om jeg spiller sammen med en liten jente og en annen fyr som ikke kan noenting synes jeg det er gøy, jeg danser med Didier, crewet hans og de andre AFS-jentene og spansken forbedrer seg såå mye fortere når man går på skolen!

Har ikke kamera for tiden, men jeg tror jeg får det om et par uker, og da kommer jeg til å ta kjempemasse bilder. Dere skal få se hele Changuinola, El Silencio og alle de fine menneskene jeg har blitt kjent med her. Gleder meg.

En fin sang:


Nå skal jeg se på LOST. Det er mystisk.